Emballasje kan redusere matsvinnet

Plastemballasje får hard medfart om dagen, men visste du at emballasjen har en viktig funksjon på produkter som frukt, bær og grønnsaker?

Frukt, bær og grønnsaker er levende produkter som er sårbare for lys, temperaturendringer og fysiske støt eller slag. Emballasjen beskytter varene mot disse faktorene, helt fra pakking til varene havner hjemme på kjøkkenbenken. I tillegg vil emballasje hindre uttørking, beskytte mot bakterier og gi god mathygiene.

Det finnes selvfølgelig unntak, og det er flott at forbrukere møter produsenter og matbutikker med skjerpede blikk og kritiske spørsmål. Likevel er det viktig å huske på at emballasjen har en funksjon for å forhindre matsvinn når det kommer til frukt, bær og grønnsaker.

Salg av frukt og grønt uten emballasje er nostalgisk, ikke miljøvennlig

Forbrukere ønsker faste og friske varer. En uemballert brokkoli blir dvask på mindre enn en uke, mens emballasje sørger for at den holdes frisk i minst to uker. Plastemballasje øker holdbarheten på agurk fra 3 til 14 dager. Holdbarheten på gulrøtter øker med en uke i riktig emballasje, når det er ca. 20 grader der de oppbevares. Svinn i butikk på druer lå på 10-15 % når det solgtes i løsvekt og har sunket til 1-2 % når det selges i beger. Slik er emballasjen med på å minske matsvinnet. Matsvinn er mer belastende for miljøet enn bruk av plastemballasje, og nettopp derfor har den en viktig funksjon.

Mange jobber hver dag med å skape mer miljøvennlig emballasje som er tilpasset produktegenskapene hos frukt, bær og grønnsaker. Emballering av levende produkter krever kunnskap. Emballasjen må ikke være for tett, da går pakningen tom for oksygen og produktet råtner. Er den derimot for åpen vil produktet puste for mye, holdbarheten synker og produktet blir raskere dvaskt og dårlig. Når emballeringen fungerer optimalt varer maten lengre og blir oftere spist opp. Fjerne vi emballasjen vil trolig matsvinnet øke, og da gjør vi ikke miljøet en tjeneste.

Hvor havner plasten?

Noe av det viktigste du kan gjøre som forbruker er å sørge for at plasten havner der den skal etter den har gjort nytten sin. Sett deg inn i resirkuleringen i din kommune, og hold plasten unna naturen.

Gitt at det ikke går utover noe annet er det selvfølgelig udelt positivt å kutte ned på plastbruk generelt. La bilen stå når du kan, gjør klesvasken mer miljøvennlig, og plukk plast når du er ute på tur. Litt er bedre enn ingenting, og dersom mange gjør litt – er vi godt på vei.

 

Kilder/les også:

Nofima, v/seniorforsker Hanne Larsen

Mindre matsvinn med riktig emballasje, Nofima

Slik oppbevarer du frukt og grønnsaker, frukt.no

Husk grønt på grillen!

Mange steder har vi fått nå fått en skikkelig forsmak på sommeren. Sol og temperaturer opp mot 30 grader gjør at vi mer enn gjerne spiser flere av dagens måltider utendørs. Nordmenn elsker å grille – og aller helst griller vi kjøtt. Nationen kunne i går melde at kjøttsalget gikk til himmels i mai, og at det i all hovedsak dreier seg om grillmat som spareribs og pølser.

Vi vet at vi spiser mer kjøtt enn helsemyndighetene anbefaler, og at forbruket øker. Da er det en enkel huskeregel at det alltid skal ligge noe grønt på grillen også. Det gir en behagelig metthetsfølelse, og setter smak og farge til deilige grillmåltider.

 

Tips til grilling av grønnsaker og frukt:

Grillspyd asparges, tomater, sopp, paprika, løk
Grillspyd er en klassiker på grillen. Skjær grønnsaker i like store biter og tre på. Prøv for eksempel paprika, sopp, asparges, tomat, løk og squash. Tips: La barna lage sine egne spyd!

 

Grilletblomkål
Kutt blomkål i 1 cm tykke skiver, kok skivene i et halvt minutt, pensle med en god olje og legg direkte på grillen. Et minutt på hver side er nok. Dette må du prøve – det smaker helt fantastisk!

 

Helgrillede grønnsaker
Mais, snackpaprika, småpotet og asparges kan grilles hele. For poteter bør du velge små varianter og koke dem litt først, før du trer på spyd eller legger dem i folie.

 

Laks med mangosalsa
Så og si alle grønnsaker kan grilles i folie – fisk også! Her laksefilet med mangosalsa.

 

Og det er ikke bare hovedretten som kan grilles. Fruktdessert er hverdagskos du faktisk bør spise hver eneste dag. Hvorfor ikke grille disse også? Klikk på navnet for å komme rett til oppskriften.

Grilletananas
Grillet ananas

 

Grilletfersken
Grillet fersken med is

 

Grilletvannmelon
Grillet vannmelon med sesamfrø og balsamico

Som med grønnsakene er det kun fantasien som setter grenser for hvilke frukter du kan grille. Prøv deg frem!

En fullstendig grillguide for frukt og grønnsaker får du her, og flere oppskrifter og grilltips finner du som alltid på frukt.no.

 

Nyt sommerdagene og god grilling!

 

Må jeg spise mellommåltider?

I media flyter det over av tips og råd om kosthold og helse. Artikler om hva og hvor ofte vi bør spise er intet unntak. Matprodusentene har også plukket opp trenden, og utvalget av barer, snacks og raske løsninger er tilgjengelig stort sett alle steder du får kjøpt mat. Men er det nødvendig for alle å spise mellommåltider?

Forbrenningen stopper opp uten mat hver tredje time

…neida, den gjør selvsagt ikke det. Det er en myte at vi må spise frokost for å sette i gang forbrenningen om morgenen, og enkeltmatvarer kan heller ikke «sette fart» på forbrenningen helt uten videre. Forbrenningen hos friske mennesker fungerer helt fint, uavhengig av hvor ofte du spiser og maten du velger.

I Norge har vi ingen konkrete anbefalinger på hvorvidt man bør spise mellommåltider eller ikke. Forskning på måltidsrytme og helse har ikke gitt oss en fasit på når og hvor ofte vi skal spise. Flere undersøkelser har funnet at personer som spiser tre eller flere måltider om dagen har lavere kroppsvekt, men studiene beviser ikke at det er antall måltider i seg selv som påvirker vekta. Forskning har heller ikke bekreftet at hyppige måltider gir økt forbrenning, slik det ofte fremstilles i media.

Bli kjent med din egen kropp, og kjenn etter når du er sulten og når du er mett. Du ikke spise hvis du ikke er sulten, bare fordi det har gått tre timer siden forrige måltid. Aktivitetsnivå og dagsform vil også påvirke hvor mye og hvor ofte du spiser. Det er behov for mer forskning på sammenhengen mellom måltidsrytme og helse, men enn så lenge er rådet veldig enkelt: Gjør det som funker for deg i din hverdag.

Mellommåltider

Smarte mellommåltider

Raske måltidsløsninger er i vinden. Tilgjengeligheten er stor, både i matbutikker, kiosker, på bensinstasjoner og så videre. Her finner vi alt fra barer og yoghurt til nøtteblandinger og ferdiglaget smoothie. Med unntak av smoothie vil få av disse bidra til å øke frukt- og grøntinntaket vårt. 5 om dagen er et enkelt og godt kostråd; Det vil si 500 gram frukt, bær og grønnsaker hver dag. Den enkleste måten å gjøre dette på er å spise noe grønt til alle måltider i løpet av dagen. Dersom du bruker å spise mellommåltider er dette en god mulighet til å få inn noe fargerikt.

Svært ofte vil frukt og grønt komme billigere ut enn alternativene. En gulrot eller et eple krever ingen tilberedning og kan lett puttes rett i bagen. Suppler gjerne med mandler eller andre typer nøtter for sunt fett. Bonusen ved å velge frukt eller grønt er at de inneholder vann og fiber som gir metthetsfølelse, slik at du sannsynligvis blir mindre fysen på usunne alternativer. Er du i tillegg opptatt av kaloriinnhold vil frukt, bær og grønnsaker være et godt alternativ når du trenger kjapt påfyll. De inneholder lite kalorier, samtidig som de fyller magen, bidrar med massevis av nyttige næringsstoffer, og smaker godt i farta.

 

Kilder:

Måltidsrytme og hjerte- og karsykdom, lhl.no

Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet, Helsedirektoratet 2014

 

 

Tips til helgefrokosten

Snart er det helg. Det betyr bedre tid om morgenen for mange av oss. Helgefrokosten er hellig for meg. Følelsen av å sove litt lenger enn vanlig for deretter å bruke god tid både på kjøkkenet og rundt frokostbordet, er noe eget. En gjenganger hjemme hos meg i helgen er grønnsaksomelett. Jeg lar den stå lenge på svak varme, da blir den luftig og ekstra god. Noe grønt hører også med.

Omelettmedoguten

Ser du forskjellen? Det både smaker og ser bedre ut med farger!

Til 1 person trenger du:

  • 1 stk vårløk
  • 4-5 stk aromasopp
  • 50 g frisk spinat
  • 4-5 cherrytomater
  • 2 egg
  • 2 ss lettmelk eller vann
  • Rapsolje til steking
  • Litt revet gulost

Rens og skjær vårløken i tynne skiver, det samme med aromasoppen. Skyll spinaten godt, og del tomatene i to. La grønnsakene surre på middels varme i stekepannen mens du pisker eggene med vann eller melk. Hell eggeblandingen over grønnsakene og rør godt. La omeletten steke på middels varme til eggemassen er fast og fin. Mot slutten legger du på litt revet gulost som får smelte de siste minuttene.

Et lurt triks er å bruke lokk på stekepannen, da får hele omeletten god varme og blir jevnt stekt.

Lager du til flere personer kan du doble oppskriften. Lag gjerne litt ekstra når du først er i gang, restene smaker supergodt som pålegg.

 

God helg!

Sunn fastfood – hvorfor det?

I går kom jeg over «Norge nå» på NRK, der temaet var maten som serveres langs norske veier. Pia Strømstad, journalist i bladet Motor, fortalte hvordan det sto til med den norske veimaten, og et besøk på Shell Myrlandsvingen viste at bensinstasjoner slett ikke er synonymt med ostegrill og burger lenger. Dette stemmer godt med trenden jeg har sett i arbeidet med vår konkurranse NM i sunn fastfood.

Flere steder bugner det nå over av fristende salatdisker, fiskeburgere, vegetarmat og grovt brød eller baguetter. De beste stedene gir dette like god synlighet som vanlige burgere og pølser. Det er ingenting galt i å spise burger og pølser heller, så lenge det serveres noe grønt ved siden av. Se bare på pølsebildet i toppen av denne saken; Ser det ikke fristende ut? Det er viktig å ikke heve terskelen for mye så alt skal være «supersunt», da er det mange som faller av lasset.

Hvorfor trenger vi sunn fastfood?

Tradisjonelt har fastfood blitt ansett som fet og usunn mat. Slik er heldigvis ikke lenger. Stadig flere forbrukere ønsker sunnere alternativer når de er på farten, og dette har utsalgsstedene skjønt. Det er blitt et konkurransefortrinn å servere sunn fastfood. Det må vi som jobber med folkehelse applaudere for!

Maten som serveres langs veien er spesielt viktig for yrkesgrupper som tilbringer mye tid i bilen. Yrkessjåfører spiser flere av dagens måltider langs veien, og i undersøkelsen Sjåførsjekken var det påfallende mange med overvekt, høyt blodtrykk og høyt blodsukker. Det kom også frem at hele 80% av sjåførene hadde økt risiko for hjerte- og karsykdom. Tallene er fra 2010, men det er lite som tyder på at bildet ser annerledes ut i dag.

Men, det er ikke bare yrkessjåfører som har behov for sunn mat langs veien. Det gjelder oss alle. «Men er det så farlig med å kose seg med en burger en gang i blant?», tenker du kanskje. Nei, det er selvfølgelig greit å skeie ut av og til. Likevel spiser vi stadig oftere utenfor eget hjem. Det er forskjell på «en gang i blant» og «ofte», og nettopp derfor er det viktig med sunne alternativer. Vi er mer på farten enn tidligere, og vi vil ha raske måltidsløsninger som kan spises i bilen eller mens vi går. Det skal smake godt, se godt ut, og ha en pris vi aksepterer. Mye skal klaffe, men vi er definitivt på riktig vei.

Fiskeburger grovt brød.jpg
Sunn fastfood: Fiskeburger med grovt brød og grønt tilbehør kan fint spises på farten!

Hva velger du på farten?

Det finnes mye godt og sunt å velge i når du skal spise noe raskt. På pallen i fjorårets utgave av NM i sunn fastfood fant vi tre finalister med ganske forskjellige produkter. Tredjeplassen gikk til Heiane Bilistsenter (Shell) på Stord, og deres ferdigsmurte matpakke med grovt brød og pålegg. I tillegg fokuserte de på salg av oppkuttet frukt og grønt ved siden av. Andreplassen gikk til foodtrucken Helt Riktig AS som til daglig står i Oslo. De deltok med en sandwich basert på surdeigsbrød, kyllingfilet og hjemmelaget coleslaw. Førsteplassen gikk til Circle K Økern som vant med sine ferskpakkede og fristende salater. Felles for alle finalistene var dyktige medarbeidere som både lagde maten og markedsførte den med stort engasjement.

Regelmessig påfyll av mat er viktig enten du kjører bil eller ikke. God og næringsrik mat holder deg opplagt og konsentrert til alle dagens gjøremål. Du har sikkert merket forskjell på følelsen i kroppen etter å ha spist en trepakning med boller og en brus, til sammenlikning med en skikkelig nistepakke med grovt brød, pålegg og noe grønt.

Neste gang du kjøper mat i farta, ta en titt rundt deg og se hva som tilbys. Kanskje legger du merke til noe du ikke har sett før? Dersom du vet om eller jobber et sted som selger mat i farta, nøl ikke med å sjekke ut http://www.sunnfastfood.no. Konkurransen åpner for påmelding mandag 28. mai, og konkurranseperioden går gjennom hele sommeren.

 

Kilder:

«Norge nå», NRK nett-tv, 03.04.18.

Sjåførsjekken, LHL/Yrkestrafikkforbundet, 2011.

NM i sunn fastfood 2018.

Blåbær er bedre enn kosttilskudd

Trenger vi tilskudd av vitamin C?

I Aftenposten 6. mars kunne vi lese at to av tre nordmenn kjøper kosttilskudd. Årlig bruker vi til sammen 2,6 milliarder kroner på det, viser tall (2016) fra Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM). Det er et veldig høyt tall, og sannsynligvis en unødvendig utgift for folk flest.

Vanlig mat gir deg de næringsstoffene du trenger

Enkelte grupper av befolkningen kan ha behov for tilskudd, som for eksempel gravide. Les mer om det her. Det vi vet per i dag er at det holder med et sunt og variert kosthold dersom du ikke tilhører noen av de sårbare gruppene. Spis grove kornprodukter, magre meieriprodukter, fet og mager fisk, og massevis av frukt, bær og grønnsaker.

Inneholder ikke frukt og grønnsaker vitamin C lenger?

Frukt, bær og grønnsaker er våre viktigste kilder til vitamin C i kostholdet. Vitamin C er vannløselig og vi trenger derfor daglig tilførsel. Jeg hører til stadighet at «frukt og grønt er ikke næringsrikt lenger, derfor trenger vi tilskudd av vitamin C». Dette er en påstand uten hold. Erik Arnesen har skrevet et godt innlegg som oppklarer dette. Frukt og grønt er fortsatt næringsrikt, og inneholder rikelig av vitaminer, mineraler, fiber, antioksidanter og plantestoffer som er bra for oss.

Hvert av alternativene under vil gi deg det du trenger av vitamin C for en dag:

  • En gjennomsnittlig stor appelsin
  • En rød paprika
  • 2-3 buketter brokkoli eller 4-5 buketter kokt brokkoli
  • 1/4 kurv jordbær (ca. 100 g)
  • En stor håndfull rosenkål
  • 1/3 blomkålhode

Disse varene gir deg også kostfiber og andre vitaminer og mineraler på kjøpet. Spiser du 5 om dagen er du sikret nok vitamin C og vel så det. Fordi vitamin C er vannløselig vil et eventuelt overskudd skilles ut med urinen. Det er derfor ikke farlig å få i seg for mye over en periode. Men, det er ingenting som tyder på at et overskudd beskytter oss eller er spesielt gunstig. Derfor er det ikke noe poeng å helgardere seg ved å spise kosttilskudd, når man ellers har et sunt og variert kosthold.

Piller og pulver erstatter ikke ekte vare

Et viktig argument for å velge vanlig mat fremfor kosttilskudd og andre erstatninger, er at vi ikke fullt ut kjenner alle virkestoffene i frukt og grønt. Fordi vi ikke kjenner til dem er det heller ikke mulig å isolere disse stoffene til pille- eller pulverform. All frukt og grønt inneholder sin helt unike sammensetning av næringsstoffer, antioksidanter og andre plantestoffer. Kosttilskudd kan gi deg vitaminer og mineraler, men vil aldri greie å etterligne ekte vare. Piller og pulver kan altså ikke erstatte et sunt og variert kosthold.

Er du usikker på om du har mangler av noe? Ta en tur til legen før du går til innkjøp av dyre tilskudd. Spis frukt, bær og grønnsaker hver dag og fargelegg hvert måltid. Da gjør du både kroppen og lommeboken din en tjeneste!

 

Kilder:

Matvaretabellen 2017. Mattilsynet, Helsedirektoratet og Universitetet i Oslo. www.matvaretabellen.no.