Må jeg spise mellommåltider?

I media flyter det over av tips og råd om kosthold og helse. Artikler om hva og hvor ofte vi bør spise er intet unntak. Matprodusentene har også plukket opp trenden, og utvalget av barer, snacks og raske løsninger er tilgjengelig stort sett alle steder du får kjøpt mat. Men er det nødvendig for alle å spise mellommåltider?

Forbrenningen stopper opp uten mat hver tredje time

…neida, den gjør selvsagt ikke det. Det er en myte at vi må spise frokost for å sette i gang forbrenningen om morgenen, og enkeltmatvarer kan heller ikke «sette fart» på forbrenningen helt uten videre. Forbrenningen hos friske mennesker fungerer helt fint, uavhengig av hvor ofte du spiser og maten du velger.

I Norge har vi ingen konkrete anbefalinger på hvorvidt man bør spise mellommåltider eller ikke. Forskning på måltidsrytme og helse har ikke gitt oss en fasit på når og hvor ofte vi skal spise. Flere undersøkelser har funnet at personer som spiser tre eller flere måltider om dagen har lavere kroppsvekt, men studiene beviser ikke at det er antall måltider i seg selv som påvirker vekta. Forskning har heller ikke bekreftet at hyppige måltider gir økt forbrenning, slik det ofte fremstilles i media.

Bli kjent med din egen kropp, og kjenn etter når du er sulten og når du er mett. Du ikke spise hvis du ikke er sulten, bare fordi det har gått tre timer siden forrige måltid. Aktivitetsnivå og dagsform vil også påvirke hvor mye og hvor ofte du spiser. Det er behov for mer forskning på sammenhengen mellom måltidsrytme og helse, men enn så lenge er rådet veldig enkelt: Gjør det som funker for deg i din hverdag.

Mellommåltider

Smarte mellommåltider

Raske måltidsløsninger er i vinden. Tilgjengeligheten er stor, både i matbutikker, kiosker, på bensinstasjoner og så videre. Her finner vi alt fra barer og yoghurt til nøtteblandinger og ferdiglaget smoothie. Med unntak av smoothie vil få av disse bidra til å øke frukt- og grøntinntaket vårt. 5 om dagen er et enkelt og godt kostråd; Det vil si 500 gram frukt, bær og grønnsaker hver dag. Den enkleste måten å gjøre dette på er å spise noe grønt til alle måltider i løpet av dagen. Dersom du bruker å spise mellommåltider er dette en god mulighet til å få inn noe fargerikt.

Svært ofte vil frukt og grønt komme billigere ut enn alternativene. En gulrot eller et eple krever ingen tilberedning og kan lett puttes rett i bagen. Suppler gjerne med mandler eller andre typer nøtter for sunt fett. Bonusen ved å velge frukt eller grønt er at de inneholder vann og fiber som gir metthetsfølelse, slik at du sannsynligvis blir mindre fysen på usunne alternativer. Er du i tillegg opptatt av kaloriinnhold vil frukt, bær og grønnsaker være et godt alternativ når du trenger kjapt påfyll. De inneholder lite kalorier, samtidig som de fyller magen, bidrar med massevis av nyttige næringsstoffer, og smaker godt i farta.

 

Kilder:

Måltidsrytme og hjerte- og karsykdom, lhl.no

Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet, Helsedirektoratet 2014

 

 

Blåbær er bedre enn kosttilskudd

Trenger vi tilskudd av vitamin C?

I Aftenposten 6. mars kunne vi lese at to av tre nordmenn kjøper kosttilskudd. Årlig bruker vi til sammen 2,6 milliarder kroner på det, viser tall (2016) fra Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM). Det er et veldig høyt tall, og sannsynligvis en unødvendig utgift for folk flest.

Vanlig mat gir deg de næringsstoffene du trenger

Enkelte grupper av befolkningen kan ha behov for tilskudd, som for eksempel gravide. Les mer om det her. Det vi vet per i dag er at det holder med et sunt og variert kosthold dersom du ikke tilhører noen av de sårbare gruppene. Spis grove kornprodukter, magre meieriprodukter, fet og mager fisk, og massevis av frukt, bær og grønnsaker.

Inneholder ikke frukt og grønnsaker vitamin C lenger?

Frukt, bær og grønnsaker er våre viktigste kilder til vitamin C i kostholdet. Vitamin C er vannløselig og vi trenger derfor daglig tilførsel. Jeg hører til stadighet at «frukt og grønt er ikke næringsrikt lenger, derfor trenger vi tilskudd av vitamin C». Dette er en påstand uten hold. Erik Arnesen har skrevet et godt innlegg som oppklarer dette. Frukt og grønt er fortsatt næringsrikt, og inneholder rikelig av vitaminer, mineraler, fiber, antioksidanter og plantestoffer som er bra for oss.

Hvert av alternativene under vil gi deg det du trenger av vitamin C for en dag:

  • En gjennomsnittlig stor appelsin
  • En rød paprika
  • 2-3 buketter brokkoli eller 4-5 buketter kokt brokkoli
  • 1/4 kurv jordbær (ca. 100 g)
  • En stor håndfull rosenkål
  • 1/3 blomkålhode

Disse varene gir deg også kostfiber og andre vitaminer og mineraler på kjøpet. Spiser du 5 om dagen er du sikret nok vitamin C og vel så det. Fordi vitamin C er vannløselig vil et eventuelt overskudd skilles ut med urinen. Det er derfor ikke farlig å få i seg for mye over en periode. Men, det er ingenting som tyder på at et overskudd beskytter oss eller er spesielt gunstig. Derfor er det ikke noe poeng å helgardere seg ved å spise kosttilskudd, når man ellers har et sunt og variert kosthold.

Piller og pulver erstatter ikke ekte vare

Et viktig argument for å velge vanlig mat fremfor kosttilskudd og andre erstatninger, er at vi ikke fullt ut kjenner alle virkestoffene i frukt og grønt. Fordi vi ikke kjenner til dem er det heller ikke mulig å isolere disse stoffene til pille- eller pulverform. All frukt og grønt inneholder sin helt unike sammensetning av næringsstoffer, antioksidanter og andre plantestoffer. Kosttilskudd kan gi deg vitaminer og mineraler, men vil aldri greie å etterligne ekte vare. Piller og pulver kan altså ikke erstatte et sunt og variert kosthold.

Er du usikker på om du har mangler av noe? Ta en tur til legen før du går til innkjøp av dyre tilskudd. Spis frukt, bær og grønnsaker hver dag og fargelegg hvert måltid. Da gjør du både kroppen og lommeboken din en tjeneste!

 

Kilder:

Matvaretabellen 2017. Mattilsynet, Helsedirektoratet og Universitetet i Oslo. www.matvaretabellen.no.